Svein Arne Hatlevik åpna seminaret med å takka Gjensidigestiftelsen for økonomisk støtte og engasjement slik at denne type seminar og treffpunkt er mulig. Tema for kvelden var «Den moderne bilen». Kva konsekvensar har det for tiltak frå innsatspersonell?, «Ungdom og trafikkulykker». Kva viser forskinga? Korleis jobbar vi førebyggande? og «Biler med alternative energibærare».
Forelesarane er nokon av dei beste i landet på sitt område. Foreleser var Trond Boye Hansen og Terje Olsen. Trond Boye Hansen har lang erfaring innan ambulansetenesta, og har forska på trafikkulykker og skademekanikk. Trond Boye Hansen vant i fjor prisen «Norske helter», for sitt dedikerte engasjement og sitt store bidrag for akuttmedisinsk forsking innan blant anna hjerte-lungeredning, hurtigfrigjøring og ulykkes granskning.
Terje Olsen har 34 års erfaring innan brann og redning. Han er tilsett i Norsk luftambulanse, som TAS-instruktør. Han er med i et nasjonalt utval (består av: OBRE, DSB, Bilbransjeforbundet, Norges Brann skule, redningsskolen i Danmark) som utarbeider manualar/kurs for handtering av kjøretøy med alternative energibærare involvert i brann og ulykker.
Trond Boye Hansen snakka mykje om kor viktig det er å bruke sikkerhets belte riktig. Sikkerhets belte må brukast rett skal det ha sin funksjon. Feil bruk kan være forskjell på alvorlig skade eller død kontra mindre skade. Hansen viste fleire bilete der små feil i bruk av sikkerhets belte gjorde stor forskjell og ga fatale følgjer.
Moderne biler har veldig gode sikkerhets system og er forholdsvis trafikksikker i motsetning til eldre biler. Hansen viste til eksemplar frå egen forsking i sin presentasjon. Funna frå egen forsking underbygget påstand om kor viktig dette fokuset er. Sidan det er så stor forskjell på sikkerhets system i eldre og nyare biler var Hansen tydelig på at foreldre må låne nyaste bil til sine tenåringar som skal ut å kjøre. En skade på bilen er en liten kostnad kontra alvorlig skade på person eller i verst fall død som kan være konsekvensen ved ulykke med eldre bil.
Terje Olsen snakket blant anna om utfordringer rundt redningsoppdrag inn mot biler med alternative energibærere. Olsen mente at var ein overdreven bekymring for denne type biler. Han viste blant anna til bekymring for høgspent strøm frå el-biler. Som generel regel kan ein seia at vist ein el-bil er involvert i ein ulykke og aer bagen er utløst skal bilen være straumlaus. Er ikkje erbaggen utløyst er mest sannsynleg ikkje skaden så stor at batteripakka er skada. Folk som kjem til slike handhelser må ikkje væra bekymra for å begynna livreddande innsats. Ved brann i elbil er det store mengder vann som fungerer som slokkemiddel. Det er, som med alle typar bilbrann, viktig å ikkje få i seg brannrøyken, poengterte Olsen.
Deltakarane på seminaret var fornøyd både med foreleser og innhald. Faglig påfyll og møteplasser for erfaringsutveksling er viktig for å væra best mulig rusta til å møta daglige oppgaver og utfordringer.

Det er som vanleg Trafikkfaglig Samarbeidsutvalg (TSU) i Nordhordland som står bak dette årlige arrangementet, som vert på plassen mellom Nordhordlandshallen og Knarvik kyrkje. Det startar klokka 11.30 med bilslepp, der ein personbil vert heisa til vers av ein krane og sleppt i ei høgde som gjev ein krasj tilsvarande 80 kilometer i timen. Deretter vil naudetatane rykka inn og demonstrera korleis dei jobbar på ein ulukkesstad, med frigjering frå vrak, førstehjelp med meir.

- Denne delen av trafikkaksjonen er open for alle, også andre enn russen, seier Gunn-Torhild Ramslien i TSU Nordhordland.

Ho legg til at demonstrasjonen kan gje sterke inntrykk, og at det ikkje er noko for born.

- Det som er viktig for dei som ønskjer å sjå demonstrasjonen, er at dei er på plass tidsnok. Parkeringsplassen mellom kyrkja og Nordhordlandshallen er oppteken til demonstrasjonen, så ein må eventuelt parkera på kyrkja sin parkeringsplass, ved ungdomsskulen eller ved idrettsanlegget.

Bilsleppet og den påfølgjande demonstrasjonen av redningsarbeid skjer i tidsrommet 11.30 til 12.30. Etter dette går trafikkaksjonen vidare inne i Knarvik kyrkje, men denne delen av opplegget er berre for årets russekull, og yrkesretta fag.

Totalforbod mot å gjera opp eld!

Kommunane Austrheim, Meland og Lindås har no innført totalforbod mot all bruk av eld.

Det fine været dei siste dagane har ført til at det er svært tørt i fleire områder i regionen vår. Austerheim, Meland og Lindås kommunar innfører derfor totalforbod mot å gjera opp eld utandørs frå og med onsdag 11 mai 2016.

Uforsiktig omgang med ild, som blant anna bål brenning og grilling, er den hyppigaste årsaken til skogbrann. Vi opp fordrar folk på det sterkaste til å visa forsiktighet.
Alle innbyggaren har ein generell plikt til å vise forsiktighet for å unngå brann, det er derfor viktig at folk passar ekstra på når dei gjør opp eld utandørs uavhengig av sesong eller forhold og respekterer totalforbod.

Forbodet gjelder til brannsjefane i kommunane sender ut melding om oppheving av forbodet.

Mvh
Brannsjef Austerheim, Rolf Henning Myrmel
Brannsjef Lindås og Meland, Karl J Romarheim

Kommunane Austrheim, Radøy, Lindås og Meland opphevar, frå fredag 20 mai kl 08:00, total forbodet mot bruk av eld utandørs. Brannsjefane viser til forskrift om brannførebygging, og opphevar, med heimel i forskriftens § 3, forbodet om bruk av eld utandørs i nemnte kommunar.

Uforsiktig omgang med eld, som blant anna bål brenning og grilling, er den hyppigaste årsaken til skogbrann. Vi opp fordrar framleis folk til å væra forsiktig.
Alle innbyggarane har ein generell plikt til å vise aktsomhet for å unngå brann, det er derfor viktig at folk passar ekstra på når dei gjør opp eld utandørs uavhengig av sesong.

Brannsjefane minner om dei generelle bestemmelsane i forskrift om brannførebygging § 3; Generelle krav til aktsomhet; "Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket»

I samband med 200-årsmarkeringa til Gjensidige gjev dei bort ei folkegåve på 350 mill kroner til styrking av norsk brannberedskap. Gjennom «Det store brannløftet» finansierer Gjensidigestiftelsen konkrete prosjekt innan kompetanseheving, førebygging, forsking og utvikling, i tillegg til tildeling av materiell.

Lindås og Meland brann og redning har fått fire utstyrspakker i gåve frå Gjensidigestiftelsen.

Lindås og Meland har fått to pakker med røykdykkar bekledning og to grunnpakker med overflateutstyr. Kvar røykdykkarpakke inneheld tre komplette sett med røykdykkarbekledning (jakke, bukse, hette og hanskar). Grunnpakka med overflateutstyr inneheld utstyr til redning på sjø/vatn/is. Det er utarbeidd ei standardpakke som inneheld tørrdrakter med tilbehøyr, flytevestar, hjelmar, kasteliner, flyteline, redningsstang, diverse lys, is broddar, is piggar, knivar og redningsbrett. I tillegg følgjer det med kurs og opplæring i overflateredning.

Dette er dyrt utstyr, og Lindås og Meland brann og redning er glade og takksame for gåva. Vi skal sørgja for at kompetansen og utstyret kjem innbyggjarane i regionen til nytte.

Norsk brannvernforening advarer mot uvettig bålbrenning, og ber folk respektere forbudet mot å gjøre opp ild nær skog og utmark ved feiring av sankthans.

- Folk som vil brenne bål sankthansaften, må sjekke hvilke bestemmelser som gjelder for sin kommune, sier informasjonssjef Sturle Hagen i Norsk brannvernforening.

Han viser til at det i perioden fra 15. april til 15. september gjelder et generelt forbud mot å gjøre opp ild nær skog og utmark. Ved spesielt stor brannfare kan kommunene innføre forbud mot å gjøre opp ild i bestemte områder også utenom den nevnte forbudsperioden.

- Det er dessuten verdt å merke seg at det å gjøre opp ild handler om mer enn bålbrenning. Det omfatter for eksempel også bruk av engangsgriller, poengterer Hagen.

Unngå miljøavfall
Erfaring viser at mange benytter tradisjonen med sankthansbål til å kvitte seg med store mengder søppel. Det er derfor ikke bare bålet i seg selv som kan være ulovlig, men også hva som brennes. Gjenstander laget av materialer som avgir giftige gasser, har ikke noe på sankthansbålet å gjøre.

Brannvernforeningen minner samtidig om at sankthansbål må ha god avstand til bygninger, vegetasjon og annet brennbart materiale.

Advarer mot bensin
- Unngå for all del bruk av bensin eller andre brennbare væsker for å få fyr på bålet. Vi har dessverre sett eksempler på at overdreven bruk av brennbar væske ved opptenning av bål kan føre til alvorlige personskader, påpeker Hagen.

Før bålet tennes bør man også sørge for å ha rikelig med slokkevann tilgjengelig. Det bør dessuten utpekes en edru person som har ansvaret for bålet fra det tennes til det er slokket.

Se lenke for skogbrannfare:
http://www.yr.no/spesialvarsel/skogbrannfare

Kontaktperson for media:
Informasjonssjef Sturle Hagen i Norsk brannvernforening
Mobiltelefon: 416 11 030

Gode reglar for bål brenning;

• I tørkeperiodar og ved sterk vind vil eit generelt forbod verta vurdert. Den ansvarlege pliktar å undersøka dette før opptenning.
• Bålet bør byggast av reine tre produkt. Erfaring viser at mange be nytter tradisjonen med sankthansbål til å kvitte seg med store mengder søppel. Det er derfor ikkje berre bålet i seg sjølv som kan være ulovlig, men også kva som brennes. Gjenstandar laget av materialar som avgjer giftige gassar, har ikkje noko på sankthansbålet å gjera.
• Bålet må ha god avstand til bygningar, vegetasjon og anna brennbart materiale
• Bålet bør ikkje byggast for stort. Kast heller på meir ved etter kvart.
• Ikkje bruk bensin eller liknande til opptenning.
• Sørg for at barn held god avstand til bålet
• Ta omsyn til naboar.
• Sørg for å ha rikelig med slokke vann tilgjengelig. Det bør dessutan utpeikas en edru person som har ansvaret for bålet frå det tennas til det er sluket

Eventuelle spørsmål kan rettast til vakthavande brannsjef - mob 91861247

Viser ellers til "Forskrift om brannforebygging"§-3.

Hver sommer fører lynnedslag til mange branner og skader på elektrisk utstyr. Du kan forebygge noe av skadevirkningene ved å montere overspenningsvern i din egen bolig.

Et lynnedslag kan føre til lokale spenningsvariasjoner i strømnettet. Disse variasjonene kan skade elektrisk utsyr, og i enkelte tilfeller forårsake brann. Et overspenningsvern vil redusere risikoen for dette.
-Det finnes mange ulike typer overspenningsvern. De enkleste kan du selv sette opp. Forsikringsselskapene i Norge har en egen nevnd (FG) som godkjenner slike produkter. Sørg i tilfelle for å bruke FG-godkjente produkter da disse er tilpasset norske forhold, sier Tor Erik Skaar i Norsk brannvernforening.

-Om du vil sikre deg best mulig mot skadevirkningene av lynnedslag, anbefaler vi at du bestiller en el-kontroll. Denne tjenesten får man kjøpt gjennom registrerte elektroforetak over hele landet. Under kontrollen vil det bli avdekket om du er tilfredsstillende sikret mot skadevirkninger av lynnedslag. Om du ikke er det, vil du få kvalifisert veiledning i hvordan du bør sikre akkurat ditt hus, sier Skaar.

Om du bor i en bolig oppført etter TEK 10 (byggeteknisk forskrift innført i 2010) skal boligen din være sikret med overspenningsvern i sikringsskapet.

Forholdsregler ved tordenvær:
• Søk ly innendørs hvis mulig.
• Trekk ut støpselet til elektriske apparater, TV-kabler, telefon- og bredbåndskabler.
• Hold deg borte fra vinduer, åpne dører og metallkonstruksjoner.
• Hold deg i bilen dersom du er ute og kjører. Der sitter du trygt.
• Unngå å fylle drivstoff på bil eller båt.
• Unngå å oppholde deg i småbåt.
• Dersom du bader, bør du snarest mulig komme deg på land.
• Unngå fjell- og bakketopper, samt åpne sletter.
• Hold deg unna høye enslige trær.
• Unngå bruk av paraply i åpent landskap utendørs.

I en undersøkelse fra TNS gallup slås det fast at 16 prosent av alle pårørende til eldre bekrefter at det har vært brann eller branntilløp hjemme hos den eldre.

-Det er en tankevekker at så mange har opplevd brann eller branntilløp. Det er viktig at både nasjonale og lokale myndigheter tar dette inn over seg, og sørger for å bidra til en brannsikker hverdag for denne delen av befolkningen. Det er også svært viktig at pårørende kjenner sin besøkelsestid, og snakker om dette med sine eldre slektninger eller naboer, sier Tor Erik Skaar i Norsk brannvernforening.

-Tallet på branner og branntilløp hos eldre er urovekkende høyt. Vi oppfordrer alle som er pårørende til å ivareta sine kjære. En god samtale og et par små tekniske innretninger kan være nok til å unngå branner og branntilløp. Det kan rett og slett bidra til at menneskeliv ikke går tapt, sier Elin Evjen, direktør i KLP Skadeforsikring.

Noen små grep kan redde liv:

Bytt batteri i røykvarsleren ved behov
Test at røykvarsleren fungerer, og vurder behovet for en spesialvarsler
Flytt på eller fjern møbler som står i veien for rømningsveier
Diskuter en rømningsplan for de det gjelder
Kjøp inn alternativt slokkeutstyr (f.eks. brannteppe, slokkespray eller lignende)
Sørg for å få installert en komfyrvakt
Forklar brannfaren ved bruk av komfyren
Erstatt farlige kilder til opptenning i peis og vedovn med tennbriketter/tennposer
Bestill en el-sjekk av boligen
Fjern støv fra elektriske apparater
Anskaff stearinlys som går på batteri
Fjern brennbar pynt fra mulige antennelseskilder
Anskaff et røykeforkle hvis den det gjelder røyker
Forklar faren ved å røyke på sengen

Fakta om undersøkelsen: Undersøkelsen ble utført høsten 2014 av TNS Gallup etter oppdrag fra Norsk brannvernforening og KLP.

En undersøkelse foretatt av NBF og Tryg Forsikring viser at 2 av 3 bruker hytta færre enn 50 døgn pr år. Mange lar hyttene sine stå tomme i ukesvis mellom hvert opphold. Undersøkelsen fra 2015 avdekket også at nær 60 prosent har for dårlige rutiner for sjekking av røykvarsleren.

-Er det en uke siden sist eller mer, så må man sjekke at røykvarsleren fungerer. Dette burde inngå i de faste rutinene man har ved ankomst til hytta etter forrige opphold, sier Tor Erik Skaar i Norsk brannvernforening.

-Har du en stor hytte på over 60 kvadratmeter, anbefaler vi å utstyre den med flere seriekoblede røykvarslere. En enkel test alle bør gjøre, er å få noen til å trykke inn testknappen mens man selv er på soverommet. Varsellyden skal minimum være 60 desibel. Normalt er dette så høyt at du vil våkne av den. Har hytta flere etasjer, skal den ha en røykvarsler pr. etasje, understreker Skaar.

Camping
Sikkerhet er viktig også for alle som er på camping. Bobiler, campingvogner og båter med overnattingsmulighet bør være utstyrt med røykvarsler og CO-varsler. De som bruker gass bør også vurdere en egen varsler for dette.

-Det kan nok oppleves som unødvendig med flere ulike varslere, men det finnes dessverre få gode kombinasjonsvarslere. Varslere redder mange liv hvert år i Norge, så det er ingen grunn til å slurve med egen sikkerhet, fremholder Skaar.

Slik holder du hytta brannsikker:
• Test røykvarsleren hver gang du tar hytta i bruk.
• Gå aldri fra levende lys.
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
• Askeavfall må håndteres på en forsvarlig måte.
• Ikke gå fra hytta med elektriske husholdningsapparater i bruk.
• Ved bruk av gass: Sjekk utstyret jevnlig.
• Påse at hytta har tilstrekkelig med brannslokkeutstyr.
• Sørg for å utføre alle bygningsmessige endringer etter gjeldende regelverk
• Sjekk skorstein og ildsted. Fei skorstein etter behov.

Pressemelding fra Norsk brannvernforening
Tor Erik Skaar
Informasjonsrådgiver

- IKKE BARE EN MENTAL VEKKELSE: For DSB, som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, var 22. juli-angrepene mye mer enn en mental vekkelse, om at terror kan skje i Norge. - Det var en grusom påminnelse og tydeliggjøring av hvor viktig sikkerhet og beredskapsarbeidet er, sier DSB-direktør Cecilie Daae.

Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det har skjedd mye godt arbeid på ulike nivåer og innenfor ulike sektorer, også tverrsektorielt etter terrorangrepene 22. juli.

- Likevel ser vi at det samlede utfordringsbildet skaper behov for en betydelig videreutvikling og styrking av den norske beredskapsmodellen. Det er behov for ytterligere styrking og videreutvikling av regionalt og lokalt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, sier Daae til Dagbladet.

I Trondheim undersøker en gruppe forskere fra NTNU, SINTEF og Safetec hva som har endret seg innen sikkerhetsberedskapen etter 22. juli. De mener blant annet å se at på tross av at bevilgningene til beredskapen har økt, når ikke alltid ressursene fram til kommunene.

Kommunene helt sentrale
- Samfunnssikkerhet og beredskap må sees på som en sammenhengende kjede fra det lokale til det regionale og nasjonale. Det har skjedd mye utviklingsarbeid og betydelig styrking på alle nivåer, men rapporten peker på funn som underbygger viktigheten av fortsatt tydelig fokus på styrking av lokalt og kommunalt beredskapsarbeid, sier Daae til dette.

- Kommunene er helt sentrale i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og har ansvar for å samordne både egne og andre virksomheter innen forebygging og beredskap. Kommunene skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i egen kommune, fortsetter hun.

Hun tilføyer videre at DSB jobber, gjennom fylkesmennene, for å støtte opp om kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet.

Klikk på lenken for å lese hele reportasjen:
http://www.dagbladet.no/nyheter/dsb---det-var-en-grusom-paminnelse-og-ty...

Som boligeier er du ansvarlig for brannsikkerheten. Ved jevnlige egenkontroller kan du gjøre mye for å redusere brannrisikoen. Her er vårt enkle skjema for egenkontroll:

Hver dag før du legger deg:
» Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av
» Sjekk at øvrige apparater og belysning som ikke trenger å stå på, er slått av
» Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket
» Sjekk at levende lys er slokket

Hver måned:
» Test røykvarslerne ved å bruke testknappen
» Test jordfeilbryteren i sikringsskapet

Hvert kvartal:
» Sjekk at nåla i trykkmåleren på brannslokkeapparatet peker på det grønne feltet
» Vend pulverapparatet opp ned et par ganger, slik at pulveret ikke klumper seg
» Sjekk at husbrannslangen er tilkoblet og fungerer
» Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett

Hvert halvår:
» Gjennomfør en brannøvelse for hele familien
» Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet
» Stram til eventuelle skrusikringer i sikringsskapet

Hvert år:
» Bytt batteri i røykvarslerne
» Fjern støv fra røykvarslerne med en støvsuger
» Test røykvarslerne med røyk
» Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og annet elektrisk utstyr

Hvert femte år:
» Få en godkjent el-installatør til å gjennomføre en el-sjekk i boligen
» Få brannslokkeapparatet kontrollert hos en kompetent virksomhet

Hvert tiende år:
» Skift ut røykvarslerne med nye
» Utfør service på brannslokkeapparatet hos en kompetent virksomhet

Kilde: Norsk Brannvernforening

I perioden 2013-2015 var det i gjennomsnitt 57 prosent flere drepte og hardt skadde i sommermånedene juni-august, sammenliknet med de øvrige månedene i året.

I sommermånedene juni-august er det erfaringsmessig flere alvorlige ulykker, fartsovertredelser og rustilfeller.

UP sitt råd til sommertrafikkantene; «Holdt riktig fart etter fartsgrensene og forholdene, kjør rusfri, vær oppmerksom og hensynsfull, og bruk alltid bilbelte! Tenk sikkerhet!»

UPs statistikk viser langt flere alvorlige ulykker, fartsovertredelser og ruskjøringer i sommerhalvåret. En av flere årsaker kan være at det er flere bilister og motorsykler på veiene, og at vi forflytter oss mer i løpet av sommermånedene. Folk ferierer, og man kjører kanskje mer på steder man ikke er kjent.

Oppfordringen til bilistene er at de må vise mer hensyn til sine medtrafikanter, slapper av og nyter ferien/turen i stede for å stresse avgårde og skape unødvendig risiko for seg selv og andre.

I snitt dør ca. 30 personer i Norge hvert år av drukning fra fritidsfartøy (tall fra DSB). I fjor ble det påbudt at alle som befinner seg i en fritidsbåt kortere enn åtte meter i fart og seilas skal ha flyteutstyr på seg.

Påbudet har ført til at stadig flere kjøper redningsvester, særlig oppblåsbare redningsvester, da de er mindre og gir mer bevegelsesfrihet.

Oppblåsbare redningsvester er personlig verneutstyr som ikke vil gi beskyttelse uten at det skjer en automatisk eller manuell utløsning. Idet den farlig situasjonen oppstår er det helt avgjørende at vesten fungerer som forutsatt, ellers vil den bidra til å dra brukeren under vannet. Oppblåsbare redningsvester har en utløsermekanisme som aktiverer en gasspatron som blåser opp vesten. Som regel utløses redningsvesten automatisk når man faller i vannet (med mindre den krever manuell utløsning ved hjelp av håndtak).

Oppblåsbare redningsvester bør undersøkes jevnlig. Se om gasspatronen er ubrukt og ikke har skrudd seg løs. Hvis redningsvesten har utløsertablett er det svært viktig at denne byttes i henhold til brukerveiledningen. Feil oppbevaring av redningsvesten i båt eller fuktig uthus kan for eksempel gjøre at utløsertabletten forsteines og dermed føre til at redningsvesten ikke virker. Dette er ikke mulig å se, så slike tabletter må derfor byttes jevnlig. Instruksjoner for riktig bruk og vedlikehold skal følge med fra produsenten.

Hvis barn skal bruke oppblåsbare redningsvester anbefaler DSB at de har gode svømmeferdigheter. I tillegg er det viktig at barnet har øvd seg på å løse ut og flyte i vesten. Hvis det er feil på utløsermekanismen er det avgjørende at barnet kan holde seg flytende og at barnet vet hvordan man løser ut vesten manuelt.

Sjekkliste for oppblåsbare redningsvester:

Pakk ut vesten og sjekk at gasspatron sitter på plass og at luftblæren er hel
Sjekk at utløsertabletter eller andre utløsermekanismer er byttet så ofte som produsenten av din vest krever
Vær sikker på at du kjenner vesten din, og at du vet hvordan den utløses manuelt
Prøv gjerne å flyte i vesten ved å koble fra utløsermekanismen og blåse opp vesten med det manuelle munnstykket
Oppbevar vesten på et tørt sted når den ikke er i bruk
Hvis man er usikker ta kontakt med salgssted

Se også www.sikkerhverdag.no for nærmere informasjon om redningsvester.

Batteriet bør vanlegvis skiftas ein gong per år. Gjør det til ein vane å bytte batteri 1. desember kvart år. Denne dagen er nemlig "Røykvarslaranes dag". Dei fleste røykvarslarar lagar korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må då skifta batteri så snart som mogeleg.

Dersom bustaden din er stor, bør du ha fleire røykvarslarar. Vi anbefaler minst ein røykvarslar per 60 kvm, på soverom og i gangar som forbind fleire rom samen, samt nær tekniske rom og vaskerom. Avstanden mellom to røykvarslarar bør ikkje vere meir enn 12 meter.

Frå 01.01.2016 kom det krav om minst ein røykvarslar i kvar etasje i bustader over fleire etasjar.

Mange pipebranner
I snitt er det årlig 48 boligbranner her i landet som skyldes piper og ildsteder, viser tall fra Norsk brannvernforening.
Les mer om saken her: https://www.nrk.no/telemark/pusser-opp-for-hundretusener-_-glemmer-pipa_...

Få med heile familien på ein enkel, privat «brannkontroll». Dersom alle går inn for det, vil tryggleiken mot brann heime fort bli betre.

Er brennbare ting plassert i god avstand frå varmekjeldene (omnar, komfyr, peis)?
Har dei elektriske kontaktane rett belastning? (ikkje for mange uttak frå ein og same kontakt)
Er ev. oskebeger brannsikre?
Brukar de levandelys berre når de er tilstade i rommet?
Er lysestakar og dekorasjonar med lys brannsikre?

Kjøkkenet:
Er dei elektriske apparata reine og i god stand?
Er brennbart materiale i god avstand frå komfyren?
Er avtrekksvifta rein og feilfri (jamleg reinhald)?
Er fyrstikker utanfor rekkevidde for små barn?
Er gardiner i god avstand frå varmekjelda?

Soverom:
Er det røykvarslar på soveromma?
Brukar du ladar når du søv?
Er varmeomnar og lampar plasserte i god avstand til brennbart materiale?
Er du forsiktig med tekstilar som er lett antennelege?
Om personar røyker, er det innført forbod mot røyking i senga?

Garasje, kjellar, loft, bod, anna rom:
Blir oljeklutar plassert i behaldar for brannfarleg avfall?
Er det ryddig og reint?
Blir det berre lagra tillate mengd bensin og/eller gass?
Huskar du at gass ikkje skal lagrast i kjeller? (Heller ikkje på loft som er vanskeleg å komma til)

Brann:
Er det røykvarslar i kvar etasje?
Er røykvarslar plassert slik at dei dekkjer alle rom?
Vert røykvarslarane testa ein gong i mnd.?
Har du husbrannslange (ikkje hageslange), 6 kilos pulverapparat eller skumapparat i kvar bueining?
Har de brannsløkkjerutstyret lett tilgjengeleg?
Er brannsløkkjerutstyret plassert på ein fast plass alle kjenner til?
Er alle leidningar til elektriske apparat i god stand?
Har det vore utført kontroll på det elektriske anlegget?
Brukas elektriske apparata berre når dykk er tilstade og er vakne (oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, m.m.) ?
Er det gjennomført tilsyn og feiing med omnar og eldstad?

I tilfelle brann møtas vi på møteplassen som er:

Har de avtalt møteplass med borna utanfor heimen om de plutseleg må rømma frå bustaden? Har de sjekka at røykvarslarar har nye batteri og gjennomgått sjekklista vår for brannkontroll?
Vi ønskjer dykk ein trygg og flott Luciadag!

Lindås og Meland brann og redning treng fleire vikarar og vil i februar 2017 starta opp aspirantkurs for nye vikarar fortrinnsvis ved Lindås stasjon men også ved Knarvik stasjon.

LMBR dekkjer kommunane Meland og Lindås. Vi er organisert med dagtids mannskap og eit deltidskorps med heima vakt frå kl 15:30 – 08:00. Lindås og Meland brann og redning har hovudstasjon i Knarvik (Alvermarka) samt ein stasjon ved Lindås senter.
LMBR rykker ut til ca. 400 oppdrag pr. år fordelt på oppdrag som brann - trafikkulykker - akutt forureining - ulykker på sjø - flom - ras og assistanse til andre offentlige etatar.

Tidspunkt for kurs – februar/mars. Tar sikte på igangsetting i veke 6.
Kurset er på 40 t og blir gjennomført over to helger og to kveldar.
Kandidatane må gjennomføra og bestå fysisk test før opptak til aspirantkurs. Testen vert gjennomført i slutten av januar (veke 4) – dagtid/kveldstid (røykdykkar krav).
Søkarar må ha plettfri vandel og på forespørsel kunne leggja fram vandelsattest.

Kvinner opp fordrast til å søkja.

Minimum krav; Førarkort kl B. Bustad i nærleik til Lindås stasjon, Knarvik stasjon eller Frekhaug senter (max 10 min).

Søknadsfrist 13 januar.
Kortfatta søknad med CV sendes til: karl.johannes.romarheim@lindas.kommune.no
Vedlegg kan bli etterspurt ved opptak.

Ved spørsmål ta kontakt på tlf 40841270

På vegne av Lindås og Meland brann og redning ønskjer vi dykk alle en fredelig Jul og et Godt Nytt År. Håper på ein stille jul og nyttårs feiring utan større og alvorlige hendingar.